Kapitalisme er i modstrid med reelt demokrati

Det norske venstrefløjsparti Røde vedtog i weekenden den 9.-11. maj en række ændringer i sit principprogram, ikke mindst om forholdet mellem demokrati og socialisme.

Ændringerne betød blandt andet at partiet, inspireret af Enhedslisten, besluttede at socialistiske forandringer skal bekræftes gennem demokratiske folkeafstemninger eller frie valg. En positiv omtale af Kina og Sovjet blev fjernet. Og det nye program nedtoner desuden kommunisme-begrebet, har et mere pluralistisk syn på socialisme og har tilføjet et afsnit om 'grøn socialisme'.

Et tidligere afsnit, der er blevet beskyldt for at hylde vold (»En sosialistisk revolusjon vil ikke kunne seire uten at borgerskapet avvæpnes og folket tar kontroll over militærmakten«) er blant andet erstattet af en formulering om at fred er en forudsætning for at bygge socialisme.

Modkraft bringer her det nye principprograms kapitel 2: »Hvorfor socialisme«.

Læs også artiklen » Enhedslistens norske søsterparti sværger demokratiet troskab« på Modkraft.

Hvorfor sosialisme?

Rødt jobber for et samfunn som er mer demokratisk enn dagens, et samfunn hvor de store beslutningene blir tatt i fellesskap. Spørsmålet er hvordan samfunnet kan styres av de mange.

Hvem er de mange? I Norge i dag har vi en stor klasse av arbeidere – i handel, transport og tjenesteyting, i helsevesen, skole og barnehage, i industri av alle slag, på kontor og i lagerhaller, på småbruk og i fiskeskøyter, blant kulturarbeidere og pensjonister.

Etter hvert som kapitalistisk organisering brer om seg, blir flere og flere arbeidere. Store grupper som tidligere hadde en uklar plass i klassesamfunnet, får mer og mer preg av å være i underordna stilling. Alle disse har interesse av et samfunn hvor de mange styrer i fellesskap.

Vi kaller dette et sosialistisk samfunn.

Et slikt system forutsetter oppslutning fra dette folkeflertallet. For Rødt er en sosialisme uten demokrati overhodet ingen sosialisme.

Poenget med sosialisme er å avskaffe utbyttinga, slik at hovedmålet med den enkeltes arbeid ikke er å øke kapitalen til eierne. Gjennom dette kan det skapes et friere og bedre samfunn for folk flest.

For at vi skal komme dit, må de store linjene i produksjonen styres av planer som har et langsiktig perspektiv. I et sosialistisk samfunn er privat eie av de viktigste produksjonsmidlene avskaffa. Både privat eie av produksjonsmidler og markeder vil kunne eksistere på mindre prioriterte områder.

De siste århundrene er det innført demokratiske institusjoner, allmenn stemmerett og begrensa velferdsstater. Til tross for dette har kapitalistene sørget for at økonomien i hovedsak har forblitt demokrati-fri sone.

I et sosialistisk samfunn vil det være demokratisk styre over alle viktige samfunnsfelt, også økonomien. Makt skal ikke være konsentrert hos noen få, og profitt skal ikke være hovedmålet.

Arbeiderklassen, den største samfunnsklassen, som før var uten makt over produksjonen, vil være i en helt annen og sterkere politisk posisjon. Sammen med sine allierte vil arbeiderklassen utgjøre det store flertallet og ha makta over alle viktige samfunnsområder.

Grønn sosialisme

Rødt jobber for en sosialistisk økonomi som er miljømessig bærekraftig og ikke ødelegger livsgrunnlaget for kommende generasjoner.

Det økonomiske systemet vi har i dag, baserer seg på stadig økende vekst. Dette har ført til rovdrift på naturen, gjennom et økt uttak av naturressurser og en mengde avfall og utslipp.

Jorda har begrensa med naturressurser og det er begrensa hvor mye naturen og miljøet kan ta i mot av menneskeskapte utslipp og avfall før de skades. Skal vi unngå dette, må vi forholde oss til grensene naturen setter, og hindre at økonomien trår over disse.

På stadig flere områder nærmer vi oss tålegrensene til jordas økosystemer. Det mest alvorlige eksempelet er de menneskeskapte klimaendringene, som skyldes forbruk og forbrenning av fossilt brensel. De økte utslippene er et resultat av kapitalismens logikk – profitten som oppnås, må reinvesteres for å vokse. Flere varer må produseres, og flere varer må forbrukes.

Naturen og miljøet på jorda setter gjennom sin begrensa bæreevne strenge rammer også for framtidige sosialistiske land. Når disse rammene skal holdes, betyr det at vi ikke kan fortsette med dagens system av økt produksjon og forbruk.

Godene vi har, må omfordeles rettferdig, og produksjonen må vris mot varer og tjenester som ikke overbelaster naturens tåleevne og som reparerer naturødeleggelser. Til dette trenger vi en demokratisk styrt sosialistisk økonomi, som sikrer at omfordelinga skjer på en rettferdig måte. De som har lite, må kunne øke sitt materielle forbruk på bekostning av dem som har mye.

I framtida vil klimahensyn, forvaltning av jordas ressurser og bæreevne - sammen med teknologi og folks behov -  bestemme innholdet og takten i økonomisk utvikling.

Når vi ikke lenger skal produsere mer og mer, kan vi i stedet redusere arbeidstida vår og få mer fritid til å være sammen med familie, kjæreste og venner, mer tid til å delta i demokratiske fora og frivillige organisasjoner, og mer tid til å utvikle oss allsidig som mennesker.

Sosialisme innebærer at folket selv kan bestemme at overskuddet fra produksjonen kan brukes bærekraftig. Men selv om sosialisme gir en mulighet til dette, er ikke sosialisme noen garanti for en grønn og bærekraftig politikk.

Derfor trengs det aktive miljøbevegelser, slik at  fornybarsamfunnet kan realiseres.

Menneskenes verdi

Under kapitalismen har menneskene ulik verdi. I et sosialistisk samfunn vil arbeiderklassen overta makta, og slik vil ulikheten mellom samfunnsklassene bli gradvis redusert.

Skillet mellom mann og kvinne innebærer at den ene halvparten av folket generelt er lavere verdsatt enn den andre. Systematisk arbeid for å avskaffe all kvinneundertrykking trengs for å skape frihet for alle.

Alle deler av samfunnet må arbeide målbevisst for at kvinner skal ha like stor makt og verdi som menn. Samtidig trengs det særegen og selvstendig kvinneorganisering som kontinuerlig presser på for videre forbedringer.

Kapitalismen setter også arbeidsfolk opp mot hverandre basert på hudfarge, hjemsted og tro. Mot dette setter vi et samfunn der et menneske er et menneske – der folk ikke er like, men der de er like mye verdt.

En gruppe kan ikke være fri om den er med på undertrykkinga av en annen. Det er nødvendig at flest mulig blir bevisste på og kjemper mot undertrykking, også den de deltar i selv. De undertrykte må selv organisere seg og ta ledelsen i frigjøringskampen.

Norge må gjøre slutt på undertrykkinga av det samiske folket og  avvikle den  imperialistiske utbyttinga vår av land rundt om på kloden.

Et sosialistisk økonomisk system vil selvfølgelig fortsatt ha behov for rutineprega, manuelt eller belastende arbeid. Det er et mål at slikt arbeid fordeles jevnere i befolkninga.

Det er langt mer rettferdig enn å fordele belastende arbeid gjennom konkurranse på et arbeidsmarked, hvor de som er svakest stilt, får både dårlig betalt og noen av de tyngste arbeidsoppgavene.

Sosialistiske modeller

Sosialisme er langt mer enn en ny regjering og litt mer statlig regulering. Det finnes ikke en ferdig definert og fastlagt sosialisme, men et mangfold av sosialistiske ideer og modeller i kontinuerlig samspill og konflikt med hverandre. Mange av disse kan bidra til å utvikle et framtidig sosialistisk Norge, og må bygge på en utvidelse av demokratiet. Allmenn stemmerett og valg til politiske organ er en selvfølge.

Kimen til et slikt framtidig fellesskap finnes i dag. Allemannsretten med blant annet fri rett til ferdsel og ulike naturopplevelser er et eksempel på dette. Velferdsstaten, som er et resultat av arbeiderbevegelsens kamp gjennom over hundre år, har i utgangspunktet stilt en rekke tjenester som blant annet skole, helsevesen og veier til gratis disposisjon for befolkninga.

Rødt vil at stadig flere varer og tjenester skal tas ut av markedet og gjøres om til gratis velferdstilbud. Eksempler på dette er offentlig kollektivtransport, tannlegetjenester, advokathjelp og kunst- og kulturopplevelser.

I første omgang vil dette fortsatt bli finansiert av fellesskapet gjennom et rettferdig skattesystem hvor alle bidrar etter evne.

Et kjennetegn ved sosialisme er at arbeiderne har makta på jobben og selv kan bestemme hvordan arbeidet skal organiseres.

Virksomheter som er så store at de er sentrale for hele landets økonomi, må eies av samfunnet og underlegges demokratisk styring og kontroll. Eksempler på dette er store banker og finansinstitusjoner og store industriforetak knytta til utnyttelsen av norske energi- og naturressurser.

Det er også nødvendig med sentralt vedtatte miljøreguleringer for å sikre felles naturverdier og miljøkvaliteter som har betydning for hele landet eller for en større region, og for å hindre urettferdig geografisk fordeling av fordeler og ulemper.

Rødt går også inn for internasjonale miljøreguleringer for å sikre globale og internasjonale miljøhensyn, for eksempel grenser for klimagassutslipp, og for å bidra til ei mer rettferdig internasjonal fordeling.

I andre tilfeller kan ressursene best styres lokalt. Rødt vil for eksempel tilbakeføre eierskapet til fiskerinæringa til kystbefolkninga gjennom å gjøre slutt på kjøp og salg av kvoter, overføre kvoter til kystfiskeflåten og regulere oppdrettsnæringa til fordel for lokale produsenter. Konsesjoner og kvoter fordeles etter distrikt.

Rødt ønsker også å bidra til å utvikle et mangfold av sosialistiske organisasjonsformer, gjennom arbeiderstyrte bedrifter, økt makt og innflytelse for arbeidere også i andre bedriftstyper, deltakende budsjettering og andre elementer fra deltakerøkonomi.

Sammen med andre former, som for eksempel forhandlingsmodeller, kooperativer og planelementer, kan dette danne grunnlaget for en tilpasningsdyktig økonomi som setter folks behov først, og som opererer innenfor naturens bæreevne.

En demokratisk revolusjon er nødvendig

Selv om folk i Norge har oppnådd en rekke viktige demokratiske rettigheter, står selve kapitalismen i motstrid til et reelt demokrati. Det må skje en radikal endring av maktforholdene. Dette vil innebære en demokratirevolusjon.

Det vil være en videreføring av arbeiderbevegelsens kamp for å gi vanlige kvinner og menn økt innflytelse gjennom allmenn stemmerett og større sosial og økonomisk trygghet gjennom oppbygginga av velferdsstaten.

Når arbeiderklassen og dens allierte har reell og formell makt, legges grunnlaget for helt andre direkte demokratiske prosesser enn i dagens samfunn. Arbeiderklassen kan ikke styre innenfor rammene av kapitalismen og den private eiendomsretten og med utgangspunkt i det borgerlige statsapparatet. I stedet må det bygges en reelt folkestyrt stat.

Det må også skje grunnleggende endringer av det økonomiske systemet – en revolusjon der det store flertallet, overtar samfunnsmakta og styringa.

Rødt vil at en slik revolusjon skal være demokratisk forankra og fredelig. Dette krever at flertallet av befolkninga stiller seg bak en slik endring, og at fagbevegelsen og andre store folkelige organisasjoner setter spørsmålet på dagsordenen.

Slike bevegelser i folket vil selvsagt komme til uttrykk i politiske aksjoner og kamper, i valg og på annen måte før en slik omveltning, og vil endre den politiske sammensetninga av folkevalgte organer. Denne prosessen kan også føre til opprettelsen av nye demokratiske styringsorganer.

Fordi demokratisk forankring er avgjørende, må flertallets oppslutning bekreftes, gjennom demokratiske folkeavstemninger eller frie valg. En demokratisk revolusjon skiller seg fundamentalt fra statskupp.

Rødt mener det er mange erfaringer som tilsier at motkreftene ikke vil akseptere en folkelig og demokratisk maktovertakelse, men vil bruke uakseptable midler for å stanse denne. Dette vil gjøre det nødvendig å forsvare folkeviljen.

Tryggest på et godt resultat er arbeiderklassen om den er velorganisert og har satt seg klare mål. Derfor bør vi alt nå arbeide for et mangfold av sterke og reelt medlemsstyrte folkelige organisasjoner, hvorav fagbevegelsen er den viktigste.

Sosialistisk samfunnsstyring

I et sosialistisk samfunn må representative folkevalgte forsamlinger ha overordna kontroll med økonomien og statsapparatet. Samtidig må folk ta stadig mer direkte makt på arbeidsplasser og i lokalsamfunn, og blant annet gjennom bruk av ny teknologi få mulighet til å delta i de store avgjørelsene.

Skal folk få reell makt, så må det etter Rødts syn satses mer på mindre samfunnsenheter og lokalsamfunn.

Rødt mener at ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, frie medier, streikerett, religionsfrihet og uavhengige domstoler som garanterer rettssikkerheten for det enkelte individ, er grunnleggende for et sosialistisk samfunn.

Retten til å kritisere og til å være uenig med myndighetene må gjelde for alle, også for motstandere av sosialisme. Alle må sikres mot overgrep fra staten, og en demokratisk, sosialistisk framtid er avhengig av at interessemotsetninger diskuteres åpent og at ulike politiske syn organiserer seg. Sosialisme forutsetter oppslutning fra folkeflertallet.

Sosialisme er ikke et idealsamfunn. Det vil fortsatt være problemer i et sosialistisk samfunn, men i motsetning til i dag, der kapitalinteresser bestemmer rammene for samfunnsutviklinga, vil mulighetene til å styre samfunn og økonomi i en retning som kommer miljøet og fellesskapet til gode, både nasjonalt og internasjonalt, være større.

Hvis den reelle makta blir liggende hos noen få, tar det ikke lang tid før de vil bruke denne makta til å ivareta egne interesser. Det må etableres gode systemer for maktfordeling og maktkontroll, for eksempel ved rotasjon i verv og rett til å tilbakekalle representanter.

Det som forandrer maktforhold, er aktive mennesker som organiserer seg. Et sosialistisk land trenger en aktiv fagbevegelse, miljøbevegelse, kvinneorganisasjoner, lokale interessegrupper og antirasistiske organisasjoner. Et virkelig demokrati betyr at alle får samle styrke til å snakke og bli hørt.

Internasjonal solidaritet er en sentral del av sosialismen, og et sosialistisk Norge må knytte bånd til og støtte folkelige og framtidsvennlige bevegelser i andre land.

Utenrikspolitisk bygger sosialisme på respekt, gjensidighet og likerett. Det er viktig at vi samarbeider med partier, forumer og organisasjoner som jobber for et sosialistisk samfunn i andre land. En sosialistisk regjering må støtte andre folk og nasjoner som kjemper for å løsrive seg fra imperialismen og forsøker å bygge sosialistiske samfunn utfra egne forutsetninger. Men en slik solidarisk holdning skal være kritisk.

Å hindre en ny, ødeleggende krig mellom stormaktene er nødvendig for å videreutvikle den menneskelige sivilisasjonen. Å bevare freden er en forutsetning for å kunne bygge sosialisme.

Sosialisme for det 21. århundre

De revolusjonære kreftene som i dag prøver å utvikle en strategi for sosialisme for det 21. århundre, trekker lærdom av de feilene som tidligere har blitt gjort.

Rødt ser seg som en del av denne bevegelsen, men holder fast på at en norsk sosialisme ikke kan være en kopi av andres. Den må bygge videre på tradisjonene fra vår egen historie med klassekamp og politisk kamp, som blant annet førte til samvirketanken, kooperasjonene og kravene om en godt utbygd velferdsstat.

Den må videreutvikle de demokratiske rettighetene som arbeiderklassen har kjempa fram gjennom over hundre år, som organisasjonsfrihet, stemmerett, ytringsfrihet og rettssikkerhet.

Internasjonalt er det også i ferd med å utvikle seg en øko-sosialistisk bevegelse som peker på avskaffing av kapitalismen som en avgjørende forutsetning for å bevare livsgrunnlaget og unngå klimakatastrofe. Rødt ser seg også som en del av denne bevegelsen, og vil samarbeide med antikapitalistiske partier og organisasjoner i andre land innenfor dette nettverket.

Veien videre

Et sosialistisk samfunn vil i den første perioden bære preg av det samfunnet det oppsto på grunnlag av. Gjennom klassekamp og kvinnekamp må sosialisme utvikles i retning av et samfunn uten klasser, uten undertrykking – og der skillet mellom styrende og styrte er opphevet.

Rødts mål er et klasseløst samfunn. Det er dette Karl Marx kalte kommunisme.